2 min read

Bergen Carbon Solutions - BCS

Et selskap med store planer som ikke blir gjennomført.
Bergen Carbon Solutions - BCS
Nanokarbonfiber er et bittelite supermateriale. Nesten like lite som tilliten markedet har til Bergen Carbon Solutions. Kilde: Selskapspresentasjon

Bergen Carbon Solutions er et selskap som prøver å produsere nanokarbonfiber.

Vurdert 2. juli 2024 (aksjekurs 6 kroner)

Opp som en løve

BCS ble notert under IPO-bølgen i 2021 og ble raskt en favoritt blant både retail- og proffe investorer. På under et år føk kursen fra 14 til 80 kroner.

Det er lett å skjønne hvorfor.

Gründerne, Finn Blydt-Svendsen og Jan Børge Sagmo, hadde nemlig utviklet en måte å produsere nanokarbonfiber til en tiendedel av kostnaden til eksisterende produksjonsteknologi.

Nanokarbonfiber er et «supermateriale» som er lettere enn plastikk, sterkere enn stål og leder strøm bedre enn kobber. Markedsprisen varierer fra 10.000 til 80.000 kroner/kilo, alt etter materialets egenskaper.

Ikke nok med det. Innsatsfaktoren i BCS produksjonsprosess var Co2. Her var altså et selskap som ikke bare hadde en unik teknologi, men som også gjorde atmosfæren renere.

Forurensing inn - cash ut.

Alt som skulle til for å trykke penger, var å smelle opp store lagerskur med stikkontakter nok til gi strøm til selskapets produksjonsenheter - «Diegel 2.0»

Planer

Selskapets opprinnelige plan var å bygge små, modulære produksjonsanlegg på størrelse med 20-fots containere plassert i umiddelbar nærhet til forurensningskilder (forbrenningsanlegg, fabrikker etc.).

Disse planene ble imidlertid skrotet til fordel for egne, store fabrikker (rødt flagg nr. 1). Det ville få produksjonskostnadene ned og gjøre marginene enda fetere, sa selskapet. Etter en emisjon på 200 mill var det bare å vente til telen gikk, og få opp selskapets første fabrikk i Mo i Rana.

Ventetiden ble underlettet av drøssevis med intensjonsavtaler selskapet inngikk med store, internasjonale kunder som ville kjøpe produktet.

Nye planer

Tiden - og telen - gikk, men fabrikken ble stadig utsatt (rødt flagg nr. 2). Det var også et uhell på selskapets pilotanlegg. Nanokarbonfiber kom ut av «Diegel 2.0» inn i luftavtrekket.

Måneder på overtid kunngjorde selskapet at fabrikken ikke skulle bygges i Mo i Rana allikevel. I stedet skulle selskapet flytte produksjonen inn tomme lagerhaller på Høyanger. Det var mer kostnadseffektivt (rødt flagg nr. 3).

Ingen planer

En etter en takket de proffe investorene for seg. Først Spettet, så Håkon Sæther. Gründer-Sagmo forsvant også ut døren,

Etter å ha holdt flammen i live ytterligere litt til hos de hardt prøvede aksjonærer som fremdeles ikke hadde tatt tapet, utsatt selskapet Høyanger-fabrikken på ubestemt tid.

De hadde nemlig funnet en banebrytende måte å lage nanokarbonrør, og rør har større inntjeningspotensiale enn fiber. Den nye teknologien måtte imidlertid testes grundig før det kom på tale å starte masseproduksjon.

Og der står BCS-skuta den dag i dag. Ingen inntjening. Ingen fabrikk. Ingenting.

Konklusjon

Jeg ville heller smurt in stussen med honning og satt meg i ei maurtue, enn å sette penger i Bergen Carbon Solutions.

Disclaimer: Det du nettopp har lest er en kort analyse, ikke et råd eller anbefaling om å kjøpe aksjen. Gjør din egen research.