1 min read

Margin of safety og net-net selskaper

Slik finner du ut om aksjen hører hjemme i net-net kategorien.
Margin of safety og net-net selskaper
Skal du spekulere hjelper det å kunne regne. Photo by Kelly Sikkema / Unsplash

Buffets læremester, Ben Graham, lanserte en betegnelse som har blitt et populært konsept blant verdiinvestorer: «Net-net selskaper».

Margin of safety

Et sentralt element innen verdiinvestering, er å kjøpe selskaper som er lavt priset. Aller helst skal aksjen være så utbombet at prisen har en «tabbemargin» (margin of error).

Ideen med tabbemargin, er at den gir en viss beskyttelse dersom et selskap fortsetter å gjøre det dårlig. Tanken er at dersom et selskap allerede har falt så mye at det er priset billigere enn slakteverdien, skal det godt gjøres å tape penger.

Net-net selskaper

For å havne i net-net kategorien må imidlertid selskapene være enda billigere enn slakteverdien (det finnes noen, men ikke mange slike aksjer).

Slik er utregningen:

Vi starter med verdien av selskapets kortsiktige omløpsmidler (current account), og trekker fra verdien av alle forpliktelser - kort- og langsiktig gjeld, leasingavtaler, preferanseaksjer etc.

Dersom beløpet du står igjen med overstiger markedsverdien, har du en net-net aksje.

Eksempel:

  • Selskap A har 150 millioner i kortsiktige omløpsmidler (kontanter, verdipapirer, varelager etc.)
  • Totale forpliktelser beløper seg til 45 millioner kroner
  • Markedsverdien på selskapet er 100 mill
  • (150 mill-45 mill) Net current account er 105 mill
  • Net current account er høyere enn markedsverdien (105 mill>100 mill)
  • Selskap A et net-net selskap