Rare Earths: Strategisk, utbombet og på billigsalg

Caset for REE

Kina kontrollerer 90% av markedet for rare earth elements (REE) og har i mange år sørget for billig tilgang på materialene for resten av verden.

Det er i ferd med å endres.

Landets myndigheter har nemlig vedtatt et eksportforbud av REE som råvare allerede fra 2025. Målet er å hindre Vestlig industri i å konkurrere i bransjer hvor REE er innsatsfaktor - batteriproduksjon, magneter, dynamoer etc.

Grepet er smart, siden det vil tvinge resten av verden til å importere produktene fra Kina. Landet fanger dermed mer av verdiskapingen enn det ville gjort som ren råvareeksportør. I hvert fall midlertidig.

Geopolitisk bakteppe

Kinas vekst har vært fantastisk de siste femti årene og landets inntreden i verdensøkonomien har - alt i alt - gjort verden rikere ved å bidra til lavere priser på det aller meste.

Baksiden med Kinas rolle som «verdens lavkostfabrikk» er at produksjonskapasiteten i resten av verden - spesielt i Vesten - er fullstendig gruslagt.

Så lenge det har hersket fred og fordragelig har ordningen funket, men nå er den geopolitiske situasjonen ganske annerledes enn for bare fire-fem år siden.

Vesten, med USA i spissen, nekter å innse at vi ikke lenger er det eneste showet i byen, mens Kina, under ultra-nasjonalistiske Xi, ikke lenger finner seg i å spille andrefiolin.

Tonen mellom leirene er konfronterende og frihandel er i ferd med å vike for handelskrig. Forhåpentligvis koker det ikke over til en «varm» krig.

Fordi metallene brukes i stadig flere elektriske produkter, og i tillegg er essensiell innsatsfaktor i vestlig forsvarsindustri, har REE en enorm strategisk betydning.

Opec-ish

De siste årene har det så smått begynt å demre for Vestlige politiker at «fienden» kontrollerer en uerstattelig del av forsyningskilden. Flere gruveprosjekter har derfor fått støtte i form av lånetilsagn og raskere behandling av tillatelser.

Problemet er imidlertid at bunnen har falt ut av markedet. Det betyr at selv med gunstige lånebetingelser og gruvesøknader som fast track-es, har ingen av prosjektene materialisert seg. De er rett og slett ikke levedyktige på dagens prisnivå.

Utviklingen er ikke tilfeldig.

Kineserne har hentet inspirasjon fra Saudi Arabia. Oljenasjonen skrudde som kjent produksjonskranene på full guffe da de i første halvdel av 2010-tallet grusla sine amerikanske skiferolje-konkurrenter.

Poenget med å oversvømme markedet med billige REE, er å gjøre det uøkonomisk å åpne REE-gruver i vesten slik at Kina kan beholder sitt strategiske fortrinn. Så langt har strategien funket som en drøm.

Problemet er bare at den ikke er bærekraftig.

Kinesiske REE-produsenter har ikke den samme, lave kostnadsbasen som gjorde at Saudi Arabia tjene penger selv om de dumpet prisene. I motsetning til Aramco på 2010-tallet fossblør nemlig de kinesiske gruvene på dagens priser.

Alt dette leder oss frem til en investeringstese på to punkter:

• «Noe som ikke kan fortsette vil stoppe» - inkludert kortsiktig overproduksjon og underskuddsdrift
• Nødvendighet gjør at regulatoriske hindringer lettes så det igjen blir mulig å åpne gruver innen rimelig tid i vestlige land

Billetten til oppturen

Jeg tror sektoren kommer «in favour» i løpet av 2025, og har funnet et selskap jeg mener er den perfekte billetten til REE-toget.

Analysen av selskapet kommer i løpet av uken. Virker tesen fornuftig, anbefaler jeg at du registrerer deg (gratis) slik at du får en epost når artikkelen kommer ut.